Denne spalten heter Himmel over Livet. Jeg vil benytte anledningen til å takke en som har bidratt til nettopp det for mange, mange. Bjørn Eidsvåg har diktet og sunget. Siden debutalbumet i 1976 har det blitt 25 plateutgivelser. En lang rekke sanger som har betydd mye for mennesker i ulike aldre og livssituasjoner.

Jeg tenker på ungdommer som mange ganger synes det var krevende å være kristen og fikk tyn fra medelever eller foreldre. Men så hørte vi Bjørn Eidsvåg synge om Jesus og kristenliv på en sånn måte at vi fikk mot til å rette ryggen. «Akkurat passe gal, avansert og litt banal, for øvrig helt normal.»

Mange av oss var forvirra av at mye vi hørte i forkynnelse på bedehus og kirker stemte så dårlig med livet slik vi erfarte det, og Bjørn satte ord på det. «Dei seie det e meining, med alle ting som skjer. Men eg, eg trur'kje på det.» «Eg trur at du har skapt meg med følelsar og vet, te og kjempa mot det vonda, for fred og kjærlighet».

Jeg tenker på skarer av sørgende og ensomme som har lyttet til sangen «Eg ser». Gjennom den har vi kjent oss sett. Vi har blitt inspirert til å se hverandre. Og vi har blitt minnet om at døden ikke er det siste.

Bjørn Eidsvåg har vært omdiskutert, ikke minst i kirkelige sammenhenger. Kan en prest oppføre seg slik eller snakke sånn. Han har vært mistolket. Det mest kjente er nok sangen «Floden», der han mener å snakke om Guds nåde, mens mange hørte erotikk. Han har kanskje seg selv å takke?

Uansett hva en måtte mene om hans tekster og teologi, tror jeg det er stor enighet om at han har bidratt til ærlige debatter og samtaler. Han har i hvert fall stilt seg fram, mens jeg, og mange med meg, har syntes det har vært bedre å sitte på sidelinjen og kritisere. Nå er jeg takknemlig for at Bjørn Eidsvåg har bidratt til sannere liv og mer himmel over livet.

Bjørn Eidsvåg peker på de som bare lengter etter litt «Skyfri himmel» og vi får perspektiv og kanskje mer empati. Og med blikk på himmelen som kommer, får vi Bjørns hjelp til å leve her og nå.

«Ein morgen ska eg våkna opp og eg gler meg te å sjå,

alle fangar bli satt fri og alle som ska gå.

Og alle som e bøyde ned av tung sinn og av sorg,

ska reisa seg og dansa på paradisets torg.

Me som håpe på det, koss kan me la vær

og la detta håpet farga livet her.»