Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I landsbyer, byer og flyktningleirer vokser barna opp under en brutal okkupasjon. En okkupasjon som sniker seg inn i alle deler av barnas liv. Hjemme, på skolen, i fritiden, i alle relasjoner. I 76 år har generasjoner av barn fått barndommen ødelagt av Israels overgrep.
Etter 7. oktober har overgrepene, både i omfang og brutalitet, nådd høyder som vi knapt trodde var mulig. Israelske soldatene rykker inn i flyktningleirer og landsbyer med enorme militære kjøretøy, med bulldosere med gavemaskiner. De dundrer inn i de smale gatene, ødelegger alt som kommer i deres vei. Hus, kulturelle sentre, butikker og infrastruktur legges i grus. Hyl og skrik og enorm lyd.
Hvem er vi hvis vi tier nå, ordfører?
Aldri før er så mange byer og leire blitt invadert, aldri har ødeleggelsene vært så massive. De kommer gjerne om natten, skjønt, nå er det like greit å dundre inn midt på lyse dagen. Soldatene dreper, skremmer, skaper en frykt og en sårbarhet som blir en følgesvenn for barna hele livet. Barn drepes, skutt på kort hold og på langt hold. Om barna ikke blir drept, blir de altfor ofte skadet. Psykisk og fysisk. Sår de vil bære med seg gjennom hele barndommen og inn i voksenlivet.
Barn blir brukt som skjold når soldatene angriper. Soldatene hindrer sykebilene i å komme frem til de sårede. Stenger veien. Barn og voksne blir liggende og blø i hjel. Soldatene hindrer ofte familien i å få hjem de døde. Det er strukturell vold, det er villet ødeleggelse av hele samfunn.
Derfor støtter jeg Israel!
Bryter forpliktelser
Israel har skrevet under Barnekonvensjonen. Det forplikter. Som det forplikter å være en okkupasjonsmakt. Okkupanten skal ivareta befolkningen. Det sier internasjonal lov og rett. Israel bryr seg ikke noe om det, og blir aldri stilt til ansvar. Det er ikke bare angrepene fra de militære som har økt i styrke og omfang. Vold og overgrep fra bosettere har eksplodert de siste 200 dagene.
Bosettingene er ulovlige etter internasjonal lov. Det er ikke lov å bosette egen befolkning på okkupert land. Alle bosetterne utøver vold ved å stjele palestinsk land, vann og levebrød. Bosetterne øker i antall, mer og mer land konfiskeres; en pågående kolonisering av palestinske landområder. Bosetterne får herje fritt i landsbyer, i leire, i olivenlunder, på gjeternes marker.
«Vi har tatt deres land!»
Enkelte steder innføres det unntakstilstand sånn at bosetterne kan utøve volden i fred. Sikkerhetsstyrkene ser passivt på. De militære har ingen ordre om å gripe inn og få avsluttet volden. Politiet har mulighet til å gripe inn, men gjør det sjelden. Bosetterne raserer hus, skyter, dreper, brenner åkre og olivenlunder, stenger palestinerne ute fra olivenlunder og gjeterne fordrivers fra markene sine. De skaper frykt og redsel. Bosetterne ødelegger livsgrunnlaget til hundrevis av familier. Palestinerne er maktesløse. Har ikke mulighet til å forsvare seg, til å forsvare barna.
Flagget ni meter for Gaza: – Stopp folkemordet
«Våre barn drepes og lemlestes. Hele systemet er designet for det,» sier Ahmad. Barna opplever foreldrenes hjelpeløshet. Opplever at foreldrene må gi tapt. Hva gjør det med et barnesinn å se hvordan foreldrene blir behandlet? Hva gjør det med tilliten til de voksne, de som skal beskytte? Livet fortsetter, med frykten og sårbarheten som følgesvenn.
Tusenvis av palestinere er fengslet uten lov og dom siden 7. oktober. Barn fengsles, for hva? For ingenting eller for å kaste stein. De er palestinske barn, de er militære mål, terrorister, derfor arresteres de. Barn blir hentet om natten, soldatene skremmer hele familien, trues, barna føres vekk i militære kjøretøyer, bind for øynene, sammenbundne hender, ingen informasjon, alle rettigheter brutt.
Israels folkerettslige legitimitet
Grusomheter mot barn
Rettighetene fortsetter å bli neglisjert gjennom avhør og fengsling. Det er grusomt hvordan barn blir behandlet i israelske militære fengsler. Barn sitter der uten lov og dom, bruken av isolasjon øker og mange av barna forteller fryktelige historier om overgrep under fengselsoppholdet. Vilkårlig fengsling av barn er ødeleggende for barnet selv, ødeleggende for familien og ødeleggende for samfunnet rundt. Og det er et klart brudd på barns rettigheter.
Igjen, en villet og systematisk politikk for å svekke det palestinske samfunnet og ødelegge barn og voksne. En strategi, en plan. «Å være redd for å dø beskytter deg ikke fra å dø, men det forhindrer deg i å leve»! Sier Sara. «Hvorfor er det sånn, er vi ikke verdt noe? Hvis det sånn livet vil være fremover, sverger jeg på at døden er mer barmhjertig,» sier Omar.
For mye Gaza (død og elendighet) i avisen?
Listen over overgrep mot barna på Vestbredden kan gjøres lang. Stengte veier, murer som skiller venner og familier, trakassering og stadige ydmykelser. Okkupasjonen kan ikke forbedres, den må opphøre! På Vestbredden frykter store og små at når Israel er ferdig med Gaza, er det deres tur Vi kan ikke se bort fra andres lidelser. Vi må alle fortsette kampen for et fritt Palestina. La oss stå sammen, la oss legge press på norske myndigheter, Oljefondet må ut av Israel, boikottfanen heves høyt og Norge må anerkjenne Palestina nå!