De hadde en drøm om å bidra til å føre den gamle kystkulturen på øya tilbake til slik den en gang var. For ikke lenge siden var øya blant annet «bebodd» av dyr som beitet på det frodige gresset. Dette gav grunnlag for et godt og variert kosthold for de over hundre fastboende der. Beitedyr bidrar med melk og kjøtt, samtidig som de bidrar til å ivareta naturen slik at den ikke gror igjen.

Det unge paret brukte lang tid på å finne frem til det dyret som i dag gresser i de saftige engene på Bjerkø. De valgte skotske høylandsfe fordi rasen – som er svært hardfør – kan gå ute hele året. På 1990-tallet begynte flere å importere denne rasen til Norge fordi den har svært mange gode egenskaper. Den er selvgående – og med denne kua i nærheten ble ulv og bjørn holdt unna både sauer og andre beitedyr. Kua har i tillegg svært smakfullt kjøtt og melk av høy kvalitet.

Vi vet at denne rasen ble innført til De britiske øyer for mer enn tusen år siden. Det spekuleres derfor på om dyret egentlig stammer fra Norge – og at det i forbindelse med vikingtokter fra Norge kan ha blitt tatt med dyr til Færøyene og Skottland.

Uansett gir dette gir et vakkert og litt uvanlig samspill med naturen på Bjerkø. Jeg blir minnet på at jeg er en del av naturen.

PS: Når jeg ser dette dyret, kan jeg ikke helt la være å tenke at dette må være en okse. For øvrig er det jo kun én okse som betjener hele flokken med kuer. Det skal tilføyes her at det ikke veldig enkelt å se forskjell på okse og ku.