Jeg er som dere, frykter det meste nye, men har likevel vært lite engstelig for KI på egne vegne. At det annonseres en turné med showet «Kunstig høy intelligens», av og med Robot Robotsen, virker ikke veldig sannsynlig her og nå. Men hvorfor ikke? Det må jo være en produsents våte drøm. Ingen kranglete artister å forholde seg til og ingen å dele inntektene med.

Hvis roboten projiseres på scenen er det ingen reise, hotell eller noe som må flyttes på, det er bare å sende en datafil til ethvert kulturhus og starte å selge billetter. Jeg angrer allerede på at jeg satte noen på tanken. Og kanskje et lite knepp mer sannsynlig: Hvem skriver det du leser nå i fremtiden? Er det marked for skribenter om noen år?

De skal lære av oss, men på egen hånd. Ta opp informasjon uten at vi programmerer det inn i dem. Litt som den flinkeste eleven i klassen. Du husker han eller hun som aldri sa noe, alt gikk bare rett inn og ble sittende. Fullt hus på alle prøver. De var kanskje ikke like hvasse i gymmen, men det slipper våre nye datavenner. Men når robotene lærer av oss, blir det mye med i dragsuget. Det er bare et tidsspørsmål før de skal ha fri på inneklemt dag. Det er ikke en robot som jobber mellom Kristi himmelfartsdag og helg om noen år. Og da har du det gående. De skal ha lunsj (lading) midtveis i dagen, egen kantine og hovedverneombud. Og plutselig skal de ha en ekstra ferieuke på tampen av det yrkesaktive robotlivet.

Vi må ikke lage robotene for smarte, det er her slaget står nå og vi kan fortsatt vinne. Vi må lage dem akkurat passe dumme, slik at de ikke forstår sitt eget beste. Hvis ikke blir de helt som oss, og vi ser jo hvordan det har gått.

Etter å ha gått med tanken om å bli overflødig i hodet et par dager måtte jeg spørre noen til råds. Men hvem? Hvorfor ikke stille spørsmålet rett til fienden, en av dem selv? Så jeg stilte nettopp chatGPT, en av de store tilgjengelige robotene på internett, spørsmålet: «Vil kunstig intelligens ta over for skribenter?»

Svaret var heldigvis noe betryggende:

«Mens KI har potensial til å effektivisere skriveoppgaver og forbedre kvaliteten på skriftlig innhold, er det viktig å merke seg at menneskelig kreativitet, innsikt, emosjonell dybde og evnen til å forstå komplekse nyanser i språk fortsatt er utfordrende for KI å replikere fullstendig. Skribenter vil sannsynligvis fortsette å være involvert i prosessen med å generere kreativt innhold, utvikle ideer og lage historier som engasjerer leserne på en meningsfull måte. KI kan være et nyttig verktøy som støtter skribenter i deres arbeid, men det er usannsynlig at det helt vil erstatte dem.»

Puhh. Selv tror de altså at de ikke tar over med det første. Det er likevel noe med tonen jeg ikke liker. Det minner meg om han besserwisseren som alltid har svaret på alt i enhver sosial setting. Skal vi virkelig måtte ha en digital variant av ham med oss overalt? Det orker jeg ikke.

Og dessuten, hadde den vært helt oppdatert på tendensene i samfunnet og lært av oss det siste året, burde den strengt tatt svart: «Jeg er inhabil i nevnte problemstilling.»

Noe er på god vei til å digitaliseres, for eksempel økonomi og regnskap. Likevel ser jeg med gru på å måtte ringe til en robot om problemer med årsoppgjøret mitt. Når jeg koker over av frustrasjon over skjemaet RF-1052 Avstemming av egenkapital, da trenger jeg trøst av en som forstår meg, ikke en følelsesløs besserwisser.

Vi mennesker trenger heldigvis hverandre, og både på scenen og i en rekke andre yrker får vi håpe det skal litt til å erstatte de personlige følelsene, de emosjonelle situasjonene og nettopp tilstedeværelsen oss mennesker imellom. Og om frykten over å bli utradert og til overs tar deg, kan det være fint å tenke på at en robot, synlig eller usynlig, aldri vil kunne gi deg en god varm klem. Tror jeg.