EU har bestemt seg: Saftig regning til norske boligeiere

Før jul ble EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte byggenergidirektivet.

Sist fredag godkjente Europaparlamentet og Ministerrådet resultatet fra desember, melder Energi og klima som først omtalte saken. Direktivet er EØS-relevant og Norge er forpliktet til å implementere det.

Les også

Nytt EU-direktiv: Norske boligeiere kan få millionregning

Skal bruke mindre energi

I EU-kommisjonens vedtak fra desember flyttes ansvaret fra boligeier til de respektive landene. Det er dette som nå er banket gjennom.

– Det vi er mest spent på er hvordan regjeringen skal implementere dette og matche det med deres egen handlingsplan som går ut på å kutte 10 TWh forbruk i bygg fram til 2030.

Det sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, til Nettavisen.

Målet med det europeiske direktivet er at boligene skal bruke 22 prosent mindre energi innen 2035, og at boligeierne på sikt får lavere energiutgifter.

Pihl sier at det ikke er boligeierne som er problemet, men industrien og transport.

– Men boligeierne er løsningen.

Les også

Nytt EU-direktiv: – Dette kommer til å smelle! 

Kan gjøre noen boliger dyrere

Advokat og partner Mette Borger Fyksen i advokatfirmaet Thommessen har fulgt den politiske prosessen. Hun sier at dette kan påvirke boligprisene.

– Dersom slike krav innføres, er det naturlig å anta at boliger med god energiytelse vil bli mer attraktive, mens boliger med dårligere energiytelse vil bli mindre attraktive, sier Fyksen til Nettavisen.

Fyksen sier at det gjenstår å se hvordan direktivet blir gjennomført i Norge.

– Det er dermed for tidlig å si noe helt generelt om hvordan EU-direktivet vil påvirke norske boligpriser.

Kan bli dyrt

Flere anslag på kostnader er spilt ut. Huseierne har anslått at det vil koste fra 500.000 kroner å gjøre utbedringer som løfter en bolig flere energiklasser.

Også anbudstjenesten Byggstart har regnet på kostnadene, også for markedet. De anslår at det vil koste fra 100.000 til 300.000 kroner for henholdsvis leiligheter og eneboliger å oppgradere fra energiklasse G til F.

Og det gjelder de fleste boliger, de færreste boliger i Norge har energiklasse A og B. Denne regningen må altså noen ta.

– Gitt man skal etterisolere og bytte vinduer, kan det bli fra en halv millioner og oppover per bolig, sier Pihl.

Ber om støtteordninger

Da må 30 prosent av regningen komme i form av støtteordninger, mener Huseierne.

– Det er to millioner boliger totalt som skal oppgraderes. Det er 400 om dagen fram til 2050. Vi har ikke byråkrati nok til å behandle alle søknader.

Huseierne foreslår i stedet mva-fradrag, skattefradrag for det man gjør, inspirert av det svenske systemet med såkalt rot-fradrag, gode støtteordninger for de med dårlig økonomi eller som bor sånn til at oppgraderingen vil være lønnsom.

– Ballen er hos regjeringen. Men energiministeren tar ikke ordet energieffektivisering i sin munn. Boligeierne fortjener å få et svar på hva man har i vente, sier Pihl.

Handlingsplan

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet sier til Nettavisen at energieffektivisering står høyt på regjeringens agenda.

– I høst la vi frem en handlingsplan for energieffektivisering som setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i årene som kommer. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak rettet mot bygg, sier Sæther til Nettavisen.

Sæther sier videre at i statsbudsjettet for 2024 er Enovas arbeid med energieffektivisering og utbygging av solenergi styrket med 880 millioner kroner og Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg er videreført og styrket til 300 millioner kroner.

– Regjeringen vil gjennomgå byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften for å utrede mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.

Hun sier også at staten skal gå foran og velge energieffektive løsninger i egen bygningsmasse.

– Når EU har publisert nytt bygningsenergidirektiv vil det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil på vanlig måte gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for tilpasninger for å ivareta norske interesser, sier Sæther.

Gunstig for byggebransjen

Den europeiske leverandørindustrien har presset på, sier Pihl, og legger til at Huseierne har presset mot.

Bransjeorganisasjonen Norske trevarer er blant dem som er positivt innstilt til direktivet.

– Vi anser dette som gunstig for vår bransje, vi tenker alle skjerpede miljøkrav er generelt gunstig for hele byggenæringen, og spesielt for våre som produserer i tre, sa daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske trevarer til Nettavisen i januar i år.

Også isolasjonsprodusenten Glava imøteser EU-politikken.

– Det er et enormt behov for å stoppe sløsingen av energi. 1,2 millioner norske hjem lekker bokstavelig talt energi, sier administrerende direktør Andreas Fritzsønn i Glava i en pressemelding.

Glava mener at Enova-støtten må forbedres og at det må gis Husbank-lån til oppgradering og bygging av miljøvennlige boliger.

Pihl sier at det ikke nødvendigvis er sånn at prisene går opp.

– Solcellepaneler har for eksempel blitt billigere etter hvert. Det kan få den effekten også. Men det må komme en plan, sånn at det ikke blir vingling mellom ulike regler.

Les også

Enøk-fond: – Får ikke tilbake pengene man betaler inn

Fra drama til kompromiss

Det var drama underveis. Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen avsto fra å stemme, ifølge Energi & Klima.

Det endte i et kompromiss om at det skal settes en referanse for hvert EU-land, noe som gir medlemsstatene en større frihet til egne tilpasninger.